Mandag var jeg i en helt annen musikkverden. George Clinton and the Funkadelics funket opp Rockefeller. Det føles en smule feil å være negativ når folkene rundt meg var så veldig positive, men jeg klarer ikke dy meg. Jeg liker ikke jamming. Gitarronking er ikke noe for meg, så hvis det på død og liv skal gjøres bør det i det minste gjøres på siste ekstranummer. Funcadelikerne dro imidlertid igang med 20 minutter elgitarjamming midt i kalaset. Da hadde de allerede jammet en del, og det ble ikke mindre jamming derfra og ut. (Du følte kanskje det ble litt mye jamming nå?) Folk rundt meg danset i ekstase, og til tross for en magedansende indianer og en anorektisk bortrøyka syngedame på rulleskøyter som spredte om seg med entusiasme, klarte jeg ikke la meg rive med. Funk har kule rytmer, men det ble rett og slett for mye møllers tran for meg.
Note to self: you're not funky at all.
