what is happening
I motsetning til meg, som har mest lyst til å gå i dvale denne uka, var 22 muligens i overkant energiske. Sist jeg fikk gleden av å se de var på Mono. Den gang var jeg litt redd for at de kom til å svimeslå de som sto forrerst med gitarhodet. De to gitaristene syntes å trives godt med mer plass å boltre seg på, også i høyden. Bassisten, som forøvrig er helt fantastisk, klatret likeså godt opp i en av de tynne lysmastene med bass og det hele. I likhet med kattene i Donald syntes han imidlertid ikke å ha noen klar plan for hvordan han skulle komme seg ned igjen. Da masta begynte å svaie og jeg begynte å bli litt redd for at de skulle svimeslå de som sto forrerst med en lysmast, hoppet han. Han landet forsåvidt på beina, det var bare det at han bommet såvidt på scenekanten...
Enjoy!
En dag igjen til 1. desember! DET kan jeg like!
