follow the white rabit

I går tok jeg MR og røntgen. Hallo-damen snakket som Hege Skøyen, og ba meg følge fisken. Nå har det rablet for dama tenkte jeg. Det hadde ikke det. Hvert venteværelse var merket med et dyr. MR-maskina bråket en del, men jeg sovna lell. Like greit, for når man får beskjed om å sitte musestille i en halv time begynner man plutselig å tenke altfor mye. Er jeg tissatrengt? Hva om jeg må nyse? Og så begynner man typisk å klø overalt.

For de som liker månelandinger har jeg hørt rykter om at det er en slik en i dag rundt halv to.