Tuting - en uting

Tuting er til for nødstilfeller lærte jeg av min meget
rutinerte kjørerlærer, som forøvrig pustet veldig tungt.
Denne tunge pustingen forekom bare i gitte situasjoner. 
Oftest som hyppige tunge pust foran et nært
forestående girskifte eller blikk i speilet, etterfulgt av et
langt forløsende utpust da en av de nevnte aktiviter var
gjennomført på sømmelig vis. Men tilbake til sakens kjerne..
I går på min vei til toget gikk det nemlig et aldri så lite støt
gjennom meg da en dame i sin beste alder la seg på hornet
idet jeg krysset over fotgjengerfeltet foran Nasjonalteateret,
mellom bussen og hennes blankpolerte Mercedes. Jeg vil
bare med dette innlegget beklage at jeg, rågjenger som jeg
var, blokkerte hennes mulighet til å rykke en halv meter
lenger frem i den ellers så stillestående køen som ventet
på grønt lys i min iver etter å rekke toget. Til denne ukjente
damen, og andre som muligens brenner inne med mye
frustrasjon og aggresjon som de får utløp for gjennom
tuting, vil jeg også benytte anledningen til å anbefale
avspenningsøvelser fra yoga, og kanskje en solhilsen eller to.

Sånn til russen vil jeg bare si.. tut i vei, det er helt åkei!